Bybanen

Innspillsmøte 16. april

Post date April 22, 2024

Bryggengruppen, nedsatt av Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner, hadde på innspillmøtet med Byrådet i Bergen 16.04 flere innlegg og bidrag. Her finner du lenker til innleggene:

24-Stiftelsen Bryggen – Innspill byråd  16.04 bane i tunnel

24-Bryggens Venner- innspill byråd 16.04 bane i tunnel

Geir Atle Erslands innlegg om sentrale kulturvernfaglige forhold

Innspillkonferanse-20240416-Arne-Skivenes

BERGENHUS. BYBANEN FRA SENTRUM TIL ÅSANE. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN. PLANID 65800000. UTTALE FRA STIFTELSEN BRYGGEN

Post date December 20, 2022

Vedlagt følger uttale fra Stiftelsen Bryggen til forslag reguleringsplan planid 658000000, Bybane fra Bergen til Åsane.

Hoveddokumentet [19.12.uttale Stiftelsen Bryggen oyb.pdf]

Vedlegg:

  1. Bryggen som verdensarv, notat Stiftelsen Bryggen
  2. Bylandskapet, notat Geir Atle Ersland
  3. Hovedpunkter i KUVA-HIA (delrapport 3), notat Stiftelsen Bryggen
  4. Reguleringsplanen av 2006, hovedpunkter notat Stiftelsen Bryggen

5a. Bygging av den nordre kaien på Bryggen, Rapport Arne Skivenes

5b. Om den søndre kaien på Tyskebryggen, Rapport Geir Atle Ersland

6a. Prinsipper for fundamentering på Bryggen, notat Bernt-Håvard Øyen

6b. Om setninger og setningsutfordringer på Bryggen, Bernt-Håvard Øyen (foredrag)

7a. Bybane gjennom sentrum, notat Gudrun Mathisen

7b. Fra miljøgate til transportkorridor, notat Ståle Eeg-Nielsen

8. Sosiale effekter, arrangement etc, Gudrun Mathisen (foredrag)

9. Design, gulv, lys og møblering, synspunkter, Notat fra Stiftelsen Bryggens fagutvalg

10. Sikkerhetsklasser, havnivå, notat Ståle Eeg-Nielsen

11. Istandsetting, farten i arbeidene, notat Bernt-Håvard Øyen

12. Benchmarkiing, daglinje vs. Tunnel, notat Ståle Eeg-Nielsen og Frode Arnesen

13. Grunnforhold og setninger, Rapport Arne Instanes

En Sang om Mudder og Bakfyll.

Versjon 1.2

Post date November 9, 2022

En ny, oppdatert versjon av Arne Skivenes’ “En sang om Mudder og Bakfyll” er nå tilgjengelig. Den har også engelske oversettelser.

Trykk her for å komme til siste versjon som PDF:

Presentasjoner advisory mission 19. september

Post date September 26, 2022

UNESCO har på anmodning fra statsparten (Riksantikvaren, Norge)  igangsatt et rådgivende oppdrag «advisory mission» vedrørende effekter for verdenskulturminnet Bryggen knyttet til foreliggende planer om bybane fra Bergen sentrum til Åsane. Den 19. september møtte 3 eksperter og representanter fra UNESCO Stiftelsen Bryggen til et møte.

Presentasjonene fra møtet ligger her.

Ny brosjyre «Save Bryggen»

Post date September 19, 2022

Stiftelsen Bryggen har i dag utgitt en folder (på engelsk) som på kortform gir perspektiver på hvordan en dagløsning med Bybanen over frontarealene vil true verdenskulturminnet. Folderen kan lastes ned her. Arbeidet med å lage og utgi folderen er gjennomført i regi av Bryggengruppen. Til disse fremføres en stor takk! Stiftelsen Bryggen vil også fremheve det viktige arbeidet som Bergen Sentrum 2050 gjør for å synliggjøre en forbedret og rimelig tunnel-løsning, denne er særskilt blitt nevnt i folderen.

Bernt-Håvard Øyen

Direktør, Stiftelsen Bryggen

Trafikkplan styrt av Bybanen

Post date September 9, 2022

Bernt-Håvard Øyen, Direktør Stiftelsen Bryggen
Petter Visted, Styreleder Bryggens Venner

Trafikkplan for Bergen sentrum har nylig vært ute på høring. Den har mange gode mål og intensjoner, men er styrt av at Bybanen mot Åsane planlegges gjennom Bergens trange sentrum.

I planen trekkes de historiske premissene for dagens situasjon tilbake til 1960-tallet, men rører ikke ved hvordan det historisk trange sentrum skal gå fra å være et sjøbasert nærings- og transportknutepunkt, en havneby med båttrafikk til inn- og utland, til å bli et veibasert knutepunkt med store infarkt-lignende køproblemer.

Dermed står man i fare for ikke bare å usynliggjøre den unike byplanstrukturen som gjør Bergen helt spesiell i europeisk sammenheng og som begrunner dens plass på UNESCOs verdensarvliste, man glipper også på å utnytte til fulle Bergens sentrale byrom og plasser til et levende byliv

Trafikkplanen burde hatt en bredere kopling til planverk og mål som berører verdensarvstedet Bryggen, som Forvaltningsplan for Bryggen og planer og krav om en helhetlig buffersone rundt verdensarvstedet. Her kan det fort bli konflikter.

Også kopling til havneplanen, besøksplan for reiselivet og byggeplaner for delområder som Bontelabo, burde vært med i vurderingen.

Gjeldende kommuneplan slår fast at alle områder skal planlegges på fotgjengernes premisser. Men Bybanen tar plass fra fotgjengerprioritert areal. I realiteten er det Bybanen, et 50-60 tonn tungt og 42 meter langt motorisert fremkomstmiddel, som blir prioritert i trafikkplan sentrum.

Målet er å fjerne/redusere trafikken i sentrum og over Bryggen, men den blir erstattet med en skinnegående bane som i rushtiden skal gå hvert annet til tredje minutt hver vei. Da sementeres trafikken i sentrum og på Bryggen i generasjoner fremover.

Redusert personbiltrafikk og gjennomgangstrafikk i sentrum, er noe vi og mange bergensere ønsker. Men foreslått trafikkreduksjon for biltrafikk og buss i sentrum, vil fort øke belastningen for sonene rett utenfor. Det er ikke særlig heldig. Det sammen med stadig stenging av Fløyfjellstunnelen, vil skape trafikkmessig kaos.

Bergen er Norges nest største by. Bysentrums funksjoner og de mange besøkendes behov burde fått større oppmerksomhet. Fredeliggjøring og trafikkavvikling kan fort bli til stillstand og butikkdød. Målet må jo være et attraktivt sentrum som syder av liv og røre, med et mangfold av funksjoner og aktiviteter.

Et bysentrum handler om mye mer enn trafikk. Her møtes alle slags mennesker. En lang rekke av Bergens populære byfester og arrangementer, som Bergen City Marathon, Hansadagene, The Tall Ships Races, Bergenfest og Bergen Pride, finner sted i det arealet som Bybanen beslaglegger, for ikke å snakke om arrangementene 1. og 17. mai. Bergens 15 buekorps marsjerer her 12-20 ganger per sesong, med inntil fire barn i bredden og lov til å marsjere midt i gaten, mens Dræggens Buekorps ukentlig marsjerer på strekningen Mariakirken-Dreggsalmenning-Slottsgaten-Sandbrogaten-Festningen og retur.

Bybanen presenteres som ryggraden i trafikkavviklingen i Bergen sentrum. Stopp på strekninger som over Bryggen, avgjøres imidlertid ikke bare av Bergen kommune. Vil det av sikkerhetsmessige, trafikale og økonomiske grunner være mulig å oppleve dagens og nye arrangementer på Bryggen i fremtiden, og hvorfor er de ikke innpasset i Trafikkplan sentrum? At Bergen sentrum vil være et anleggsområde i nærmere 10 år gjør det ikke bedre.

Å frigjøre Torget og Bryggen for trafikk kan gjennomføres dersom en legger Bybanen i tunnel og ruter dagens gjennomgangstrafikk (inkl. de fleste bussene) gjennom en oppgradert/nytt løp og eventuelt forlenget Fløyfjellstunnel, slik det er skissert i trafikkplanen.

Verdensarvstedet Bryggen kan da videreutvikles i henhold til gjeldende reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen. Planen har som mål å utvikle et sammenhengende fotgjengerprioritert byrom rundt Vågen. Gjennomgangstrafikk og overflateparkering skulle fjernes, og det ble pekt på som spesielt viktig å «gjenopprette allmenningens romslige og funksjonelle forbindelse til vannet».

Da vil det bli plass til menneskene (både gående og syklende) på Bryggen og i resten av Bergens trange historiske sentrum.

Debattinnlegget sto på trykk i BA 9. september 2022

Nye oppsiktsvekkende undersøkelser om grunnforholdene på Bryggen legges frem – møte 9. juni

Post date June 9, 2022

Her er foredragene fra møtet den 9. juni:

«Kaiutvidelsen fra Nikolaikirkealmenning og til Vedbryggen og Torget 1900-1901»

Geir Atle Ersland, byhistoriker med Bryggen som spesiale.

«En sang om mudder og bakfyll» – artikkel

«En sang om mudder og bakfyll» – foredrag

Arne Skivenes, historiker, tidligere byarkivar i Bergen

«Setning og setningsutvikling på Bryggen»

Bernt-Håvard Øyen, dr.sci., direktør i Stiftelsen Bryggen

(Bilde fra Bergen Byarkiv)

Kulturminnene sier noe om hva det har vært å være menneske gjennom historien. De gir oss identitet.

Post date December 15, 2021


Av arkitekt Jan Lohne. Les som PDF her

Bybanesaken har ridd byen i flere år og nå er vi, tunellentusiastene, bedt av Bergens Tidende om å belite oss. Banetraceen skal planlegges slik mindretallet ønsker.


La oss først se på hva Bryggen representerer:

Utskrift fra Unescos hjemmeside:
«Vi er omgitt av underverk. Noen finnes i naturen og andre er skapt av mennesker. Disse stedene sier noe om hva det har vært å være menneske gjennom historien. De gir oss identitet. Steder så ulike som Tower of London, Akropolis i Hellas, Taj Mahal i India og helleristningene i Alta står på UNESCOs verdensarvliste.»


«Noen byggverk og naturområder er av så stor betydning at tapet av dem ville være uerstattelig for menneskeheten. Verden har derfor et felles ansvar for å ta vare på dem for kommende generasjoner. UNESCOs verdensarvoppdrag er blant annet å tilby nødhjelp til verdensarvsteder i fare og oppmuntre til internasjonalt samarbeid om vern av verdens kultur og naturarv.»

Norge ratifiserte verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977, og allerede i 1979 ble Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke skrevet inn på verdensarvlisten.

ICOMOS (International Council of Monuments and Sites) kom med følgjande begrunnelse ved nominasjonen i 1979:

“‘In its present form, following the 1702 fire, Bryggen, a harmonious ancient quarter, illustrates the use of space in a quarter of Hanseatic merchants. It is a type of modern “fundaco” unequalled by even Lübeck and Novgorod’.
Bryggen vart difor ført opp på verdsarvlista etter kriterie 3, etter “Operational guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention”, artikkel 24 (a)”

Verdenskulturminnet Bryggen er rester av den gamle havnebebyggelse langs Vågen i det område der den første del av byen ble anlagt. Utgravingene etter brannen i 1955 dokumenterte at dagens byplan og byggeskikk er videreført direkte fra byens første tid.
Bygninger som Mariakirken kom til og Øvregaten ligger med små justeringer der den opprinnelig lå. Byen ekspanderte, men Bryggen har overlevd frem til vår tid og er nå byens viktigste kulturminne.


Det er imidlertid et vesentlig forhold ved kulturminnet som ikke er ivaretatt, kontakt med Vågen. Bygningene var frem til sent på 1800 tallet, sjøhus. Foran husene var det en smal gate, fremfor der igjen var det brygger av tre med kaiskur og vippebommer. I Vågen lå jektene og koggene for anker mens føringsbåter fraktet varer til og fra.

Reguleringsplanen vedtatt i 2006 la til rette for en bilfri Brygge. Planen ble laget for å sikre omgivelsene rundt Bryggen mot inngrep. Men så krevde noen at bybanen måtte gå foran Bryggen. Det planlegges ikke stopp der, men vogner og skinnegang vil sperre for kontakten mellom bebyggelsen og den historiske havn. Banen forverrer også kulturminneformidlingen ved å blokkere for å kunne bruke kaiens areal til installasjoner for formidling av havnehistorien. Prosjektet frigir ikke arealer på Bryggen, den legger beslag på arealer. Det er heller ikke slik at det er bybane over Bryggen som fører til at Bryggen blir fri for biler. Busser og biler kan fjernes fra frontarealet enten man velger tunell eller bygger bane i dagen.
Tiltaket er likevel et stort feilgrep. Det reduserer kulturminneverdien, og det er vanskelig å tenke seg at traseen vil kunne omlegges senere.


Skal vi repetere det Unesco skiver: «Disse stedene sier noe om hva det har vært å være menneske gjennom historien. De gir oss identitet.»

For mange er kanskje Bryggen og den gamle trebyen litt for nærmt, en del av den litt trivielle hverdagen. Hva var det vi leste i BT forrige uke, Kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt skrev: «Bryggen er ikkje heilag, det er til sjuande og sist berre ein kai framfor nokre verna hus». – Den kjedelige hverdagen. Vi reiser heller til de mer spektakulære destinasjoner sydpå, det er mye flottere. Men samtidig strømmer besøkende til Norge blant annet på grunn av Bryggen. Faktum er at på Bryggen sliter en med å kunne begrense antallet turister for å forhindre slitasje på bygningene. Og så har vi Det Hanseatiske Museum som er Bergens mest besøkte museum og det er det eneste Hanseatiske Museum som er i en bevart original hanseatisk bygning. Dette museet får en bybane som skal forsere en skarp sving og passerer kun 9 meter fra vestgavlen.


Prosjektet er blitt helt feil, men hvorfor har dette skjedd?


Tuneller er jo det opplagte alternativ – tuneller er jo «plankekjøring» her vest, enten det er for bane eller biltrafikk! Det ble imidlertid fra starten av bestemt på høyeste hold i Bergen Kommune at bybanen skulle gå over Bryggen. Man ønsket ikke å diskutere dette ytterligere. Man ville revitalisere Bryggen.

Politikernes rolle er ikke imponerende
Politikerne har brukt «all tricks in the book». Det var helt klart at kommunevalget i 2015 var et «bybanevalg». Arbeiderpartipolitikerne sjarmerte velgerne i senk ved på forhånd å love tunell, og vi var mange som bet på og lot oss lure og av løftene. Arbeiderpartiet fikk full uttelling ved valget, glemte de fagre løftene og byttet standpunkt etter ønske fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å få makt.


Pressens rolle
Både BT og BA har tydelig valgt side i bybanedebatten og tatt parti mot tunell. Vi har knapt kunne se ordet kulturminne nevnt i spaltene. Høydepunktet kom forrige uke der Bryggen ble
omtalt i BT som nevnt over: «det er til sjuande og sist berre ein kai framfor nokre verna hus».
Dette er bare trist

Prosjektgruppens rolle
Innenfor prosjektet har man måtte velge mellom ulike hensyn og kulturminnehensynet måtte vike for andre hensyn. Når man planlegger stopp ved Mariakirken for å få til gunstig lokalisering for publikum så er det uforståelig i forhold til byens eldste kirke og i forhold til den fredete grunnen. Prosjektgruppen konkluderte også med at det ikke er mulig med en løsning der bruk av batteri kunne erstatte kjøreledninger forbi Bryggen. Hva skjedde så?


Antikvariske myndigheters rolle.
Den foreslåtte tunelltrace ble lagt så dypt og langt frem mot Vågen at løsningen ble komplisert og ikke minst for risikabel målt mot eksisterende forslag fremfor bygningene. Inntrykket er at antikvariske myndigheter ikke fikk et gjennomarbeidet nok tunellalternativ for å kunne anbefale den løsningen.


Her håper jeg ikke siste ord sagt. I alle tidligere konflikter når Bryggen var truet har Riksantikvaren sagt fra med klar røst.