Byggemåte

Snitt med anvisninger bredsgården

Tradisjon og utvikling

Bryggens særegne trebebyggelse har fulgt det bygningsmønsteret som var etablert allerede på 1100-tallet og som stadig ble gjentatt og utviklet over 8-900 år. Bebyggelsen preges av en felleseuropeisk byggetradisjon, mens materialbruk og konstruktive trekk har røtter i en lokal, norsk byggeskikk. Behovet for å gjenreise virksomheten hurtig etter en brann og de kompliserte eierforhold, konserverte trolig bygningsmønsteret. Dessuten var dette mønsteret godt tilpasset sjøhandel og lagringsbehov. Hevdvunne konstruksjoner og materialer bidro også til at det middelalderske bygningsmønster ble ført videre.

Langloftet

Den typiske bygningen på Bryggen er en uisolert lagerbod i 2 til 3 etasjer, også kalt et “loft”. De åpne svalganger mot gårdspassasjen er oppført med stolper og dragere i tre. Den indre kjerne av lagerrom er oppført i laftet tømmer.
Taket består av en enkel sperrekonstruksjon med undertak av grove bord og tekking med uglaserte teglpanner. Trebygningene står ofte på lag av krysslagte tømmerstokker, såkalte bolverk. De fleste av bygningene har små arker på taket med vindehjul. Dette var datidens vareheis, og den ble drevet med håndkraft. Steinkjellerne i bakre del er oppført med tykke murer og dører av metall. De er etter tradisjonen brukt som brannsikre bygninger.

Bryggefronten

Bygningene som er bevart, bærer preg av skiftende bruk og behov. I Bryggefronten har empirens vinduer avløst barokkens smårutete trerammer.
Utvendig veggkledning med trepaneler kom først i bruk på 1730-tallet. Før den tid fremstod gavlene av synlig tømmer, gjerne med kraftig dekor av akantusranker. Omkring 1900 ble sjøbodene i 1. etasje ominnredet til butikker, med store vinduer mot kaien. Utsmykning og farvebruk vitner om tilpasninger til stil og moter. Frem til 1920 stod den gamle kaien foran denne delen av Bryggen intakt med vippebommer og kaiskur. I dag ligger Bryggen i bakkant av den moderne byens brede kaiarealer.

EnglishNorwegian