Bryggens Historie

Bryggen i Bergen

Verdenskulturminnet Bryggen er rester av en gammel havnebebyggelse langs østsiden av Vågen – Bergens sentrale havn. Bebyggelsen ble gjenreist etter en brann i 1702, som la hele byen i aske. Etter sanering og branner i vårt århundre står ca en fjerdedel igjen. Bygningene er oppført som tømrete loft i såkalte “gårder”, dvs. som lange husrekker på en eller to sider av en felles gårdspassasje. I bakre del ligger en del steinkjellere som går tilbake til 14-1500-tallet. Her er i nyere tid ført frem en branngate, på tvers av bebyggelsen. Området er i dag en levende historisk bydel på ca 13 mål med 61 fredete bygninger.

Bryggen 1070-1360

Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre ca 1070. Det eldste byområdet og det økonomiske sentrum lå gjennom hele middelalderen på “Bryggesiden”. Den eldste registrerte bebyggelsen ble oppført som rekker av en-etasjes naustlignende “stolpehus” i parallelle rekker opp fra stranden. Omkring år 1000 lå den ca 140 meter bak dagens kaifront. Etter hvert som behovet for lagerplass økte, ekspanderte bebyggelsen ut i sjøen. Allerede på 1200-tallet var Bergen et viktig europeisk handelssentrum og et administrativt knutepunkt for kirke og kongedømme. Ved midten av 1200-tallet var området tett bebygget med omkring 30 gårder av lange husrekker. På Vågen, foran den lange gavlrekken, lå handelsskip fra Bergen, Vesterhavsøyene, England og havnebyer på Nordsjøkontinentet og i Østersjøområdet.

Hanseatene 1360-1754

Omkring 1360 ble Bryggen i Bergen etablert som et Hanseatisk “kontor” i tillegg til Novgorod, Brügge og London. Tyskerne kom til å dominere Bryggen i nesten 400 år. Eksport av tørrfisk og import av korn var hovedgrunnlaget for deres virksomhet. Når tørrfisken kom til Bergen fra Nord-Norge, sydet det av liv på kaier og i boder. Vippebommene ble brukt til lasting og lossing. Under kaiskurene kunne varene lagres midlertidig, før videre transport opp i gårdene. Det Tyske Kontor på Bryggen var et særegent mannssamfunn preget av hardt arbeid og streng disiplin. Kontoret hadde sin egen jurisdiksjon og eget skolesystem.

Medlemmene skulle ikke ha omgang med byens befolkning og slett ikke med byens kvinner. Tørrfisken ble tilvirket i Nord-Norge og var Norges viktigste eksportartikkel. Det var et stort behov for tørrfisk under fasten i de katolske land i Europa. Norge på sin side var avhengig av import av korn fra England og Østersjølandene. Bryggen tjente som “omlastingshavn” for denne byttehandelen. Også mer luksuspregede varer som tekstiler, vin og keramikk ble importert i store mengder. Selv om størstedelen av bodene på Bryggen var oppført som lager-rom, rommet de også enkle kontorer og boligkvarterer for kjøpmenn, geseller og drenger. Bakerst i gårdene lå schøtstuene, som var felles forsamlingslokaler, oppholds- og spiserom for de som arbeidet i gården. Bryggen er det eneste bevarte kontor fra hansatiden.

Det norske kontor 1754-1899

Utover 15- og 1600-tallet ble Hansaforbundets stilling ute i Europa stadig svekket. Nasjonalstatene fikk sterkere kontroll med handelen.

I 1630 kom den første av de hanseatiske stuer på Bryggen over på norske hender. I 1740 var det bare 9 tyske stuer igjen. Mange av de tyske kjøpmennene tok borgerskap i Bergen. Den 17. oktober 1754 ble Det Norske Kontor stiftet til avløsning for Det Tyske Kontor. Det gamle systemet fortsatte nesten uendret. Det Norske Kontor overtok det hanseatiske regelverk og handelsform. 

Tysk var fortsatt dagligspråket på Bryggen. Da Det Norske Kontor ble oppløst 31. desember 1899, satte det punktum for en gammel og særpreget handelsform.

Endring og forfall 1850-1955

Fra 1850-tallet kom fremveksten av den industrielle tidsalder til å prege også Bryggen. Den tradisjonelle nordlandshandelen med tørrfisk opphørte etter hvert. Nye virksomheter flyttet inn. Det gamle havnekvarteret ble snart uhensiktsmessig for den nye tids krav om rasjonell transport og lagring av varer. 

Stadig nye reguleringsplaner forutsatte riving og vedlikeholdet ble forsømt. Forfallet satte inn. Frem til 1910 ble den søndre halvdel av Bryggen revet og fornyet med murbygninger i fem etasjer. Den nordre halvdel ble fredet i 1927, men forfallet fortsatte. En eksplosjon på havnen i 1944 raserte store deler av takene.Ved brannen i 1955 ble halvparten av den delen som sto igjen, lagt i aske. Bryggens skjebne var uviss.

Redning og ny giv

Etter brannen i 1955 var Bryggen sterkt redusert. Mange tok til orde for å rive den resterende delen for å gi plass til nybygging. Fornminneloven av 1951 gjorde det klart at før det ble snakk om nybygging måtte det foretas arkeologiske utgravinger av branntomten. Disse utgravingene tok 13 år. Utgravingene på Bryggen gav oss ny lærdom om Bergens historie og sakte men sikkert endret synet på bevaring av Bryggen seg. En ny brann i 1958 blåste igjen liv i debatten omkring Bryggens fremtid og synspunktene svingte fra total sanering til fredning av alle de gjenstående gårdene.

I 1962 ble Stiftelsen Bryggen og Bryggens venner etablert. Formålet var å jobbe for bevaring av bebyggelsen i tråd med de antikvariske myndigheter. I 1963 vedtok bystyret en reguleringsplan som slo fast at bygningene skulle bevares og settes i stand. I 1979 ble Bryggen innskrevet på UNESCOs liste over verdensarv og ansees i dag som et av Norges viktigste kulturminner. 

Levende historie

Å spasere innover de trange passasjene og de dunkle svalgangene er som å bevege seg bakover i tiden – inn i historiens halvmørke. Men Bryggen er ikke et museum, den er et kulturminne i bruk – en levende historisk bydel i Bergen by. Området huser i dag et variert næringsliv med butikker, kunstneratelierer, håndverksbedrifter, restauranter og kontorer. I nord ligger Bryggens Museum og viser de rike funnene fra Bryggens middelalderhistorie. I sør ligger Det Hanseatiske Museum som gir innblikk i hansatidens leveforhold. Mellom disse ligger den bevarte bebyggelsen med tradisjonelt håndverk og spennende restaureringsprosjekter. Sammen formidles en unik opplevelse av Bryggen fra middelalder til nåtid.

EnglishNorwegian