Av arkitekt Jan Lohne. Les som PDF her
Bybanesaken har ridd byen i flere år og nå er vi, tunellentusiastene, bedt av Bergens Tidende om å belite oss. Banetraceen skal planlegges slik mindretallet ønsker.
La oss først se på hva Bryggen representerer:
Utskrift fra Unescos hjemmeside:
«Vi er omgitt av underverk. Noen finnes i naturen og andre er skapt av mennesker. Disse stedene sier noe om hva det har vært å være menneske gjennom historien. De gir oss identitet. Steder så ulike som Tower of London, Akropolis i Hellas, Taj Mahal i India og helleristningene i Alta står på UNESCOs verdensarvliste.»
«Noen byggverk og naturområder er av så stor betydning at tapet av dem ville være uerstattelig for menneskeheten. Verden har derfor et felles ansvar for å ta vare på dem for kommende generasjoner. UNESCOs verdensarvoppdrag er blant annet å tilby nødhjelp til verdensarvsteder i fare og oppmuntre til internasjonalt samarbeid om vern av verdens kultur og naturarv.»
Norge ratifiserte verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977, og allerede i 1979 ble Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke skrevet inn på verdensarvlisten.
ICOMOS (International Council of Monuments and Sites) kom med følgjande begrunnelse ved nominasjonen i 1979:
“‘In its present form, following the 1702 fire, Bryggen, a harmonious ancient quarter, illustrates the use of space in a quarter of Hanseatic merchants. It is a type of modern “fundaco” unequalled by even Lübeck and Novgorod’.
Bryggen vart difor ført opp på verdsarvlista etter kriterie 3, etter “Operational guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention”, artikkel 24 (a)”
Verdenskulturminnet Bryggen er rester av den gamle havnebebyggelse langs Vågen i det område der den første del av byen ble anlagt. Utgravingene etter brannen i 1955 dokumenterte at dagens byplan og byggeskikk er videreført direkte fra byens første tid.
Bygninger som Mariakirken kom til og Øvregaten ligger med små justeringer der den opprinnelig lå. Byen ekspanderte, men Bryggen har overlevd frem til vår tid og er nå byens viktigste kulturminne.
Det er imidlertid et vesentlig forhold ved kulturminnet som ikke er ivaretatt, kontakt med Vågen. Bygningene var frem til sent på 1800 tallet, sjøhus. Foran husene var det en smal gate, fremfor der igjen var det brygger av tre med kaiskur og vippebommer. I Vågen lå jektene og koggene for anker mens føringsbåter fraktet varer til og fra.
Reguleringsplanen vedtatt i 2006 la til rette for en bilfri Brygge. Planen ble laget for å sikre omgivelsene rundt Bryggen mot inngrep. Men så krevde noen at bybanen måtte gå foran Bryggen. Det planlegges ikke stopp der, men vogner og skinnegang vil sperre for kontakten mellom bebyggelsen og den historiske havn. Banen forverrer også kulturminneformidlingen ved å blokkere for å kunne bruke kaiens areal til installasjoner for formidling av havnehistorien. Prosjektet frigir ikke arealer på Bryggen, den legger beslag på arealer. Det er heller ikke slik at det er bybane over Bryggen som fører til at Bryggen blir fri for biler. Busser og biler kan fjernes fra frontarealet enten man velger tunell eller bygger bane i dagen.
Tiltaket er likevel et stort feilgrep. Det reduserer kulturminneverdien, og det er vanskelig å tenke seg at traseen vil kunne omlegges senere.
Skal vi repetere det Unesco skiver: «Disse stedene sier noe om hva det har vært å være menneske gjennom historien. De gir oss identitet.»
For mange er kanskje Bryggen og den gamle trebyen litt for nærmt, en del av den litt trivielle hverdagen. Hva var det vi leste i BT forrige uke, Kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt skrev: «Bryggen er ikkje heilag, det er til sjuande og sist berre ein kai framfor nokre verna hus». – Den kjedelige hverdagen. Vi reiser heller til de mer spektakulære destinasjoner sydpå, det er mye flottere. Men samtidig strømmer besøkende til Norge blant annet på grunn av Bryggen. Faktum er at på Bryggen sliter en med å kunne begrense antallet turister for å forhindre slitasje på bygningene. Og så har vi Det Hanseatiske Museum som er Bergens mest besøkte museum og det er det eneste Hanseatiske Museum som er i en bevart original hanseatisk bygning. Dette museet får en bybane som skal forsere en skarp sving og passerer kun 9 meter fra vestgavlen.
Prosjektet er blitt helt feil, men hvorfor har dette skjedd?
Tuneller er jo det opplagte alternativ – tuneller er jo «plankekjøring» her vest, enten det er for bane eller biltrafikk! Det ble imidlertid fra starten av bestemt på høyeste hold i Bergen Kommune at bybanen skulle gå over Bryggen. Man ønsket ikke å diskutere dette ytterligere. Man ville revitalisere Bryggen.
Politikernes rolle er ikke imponerende
Politikerne har brukt «all tricks in the book». Det var helt klart at kommunevalget i 2015 var et «bybanevalg». Arbeiderpartipolitikerne sjarmerte velgerne i senk ved på forhånd å love tunell, og vi var mange som bet på og lot oss lure og av løftene. Arbeiderpartiet fikk full uttelling ved valget, glemte de fagre løftene og byttet standpunkt etter ønske fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å få makt.
Pressens rolle
Både BT og BA har tydelig valgt side i bybanedebatten og tatt parti mot tunell. Vi har knapt kunne se ordet kulturminne nevnt i spaltene. Høydepunktet kom forrige uke der Bryggen ble
omtalt i BT som nevnt over: «det er til sjuande og sist berre ein kai framfor nokre verna hus».
Dette er bare trist
Prosjektgruppens rolle
Innenfor prosjektet har man måtte velge mellom ulike hensyn og kulturminnehensynet måtte vike for andre hensyn. Når man planlegger stopp ved Mariakirken for å få til gunstig lokalisering for publikum så er det uforståelig i forhold til byens eldste kirke og i forhold til den fredete grunnen. Prosjektgruppen konkluderte også med at det ikke er mulig med en løsning der bruk av batteri kunne erstatte kjøreledninger forbi Bryggen. Hva skjedde så?
Antikvariske myndigheters rolle.
Den foreslåtte tunelltrace ble lagt så dypt og langt frem mot Vågen at løsningen ble komplisert og ikke minst for risikabel målt mot eksisterende forslag fremfor bygningene. Inntrykket er at antikvariske myndigheter ikke fikk et gjennomarbeidet nok tunellalternativ for å kunne anbefale den løsningen.
Her håper jeg ikke siste ord sagt. I alle tidligere konflikter når Bryggen var truet har Riksantikvaren sagt fra med klar røst.